Solid håndverk, sterke tradisjoner og levende lokalsamfunn i skogen ved Braskereidfoss

En solfylt dag i Åsen over Braskereidfoss fikk elevene i 2. klasse på naturbruk ved Solør videregående skole – avdeling Våler og lærere Anne Kamilla Wimme Høiland og Daniel Wolden – en myk start på skoleåret. Med skogen som klasserom fikk de unge, engasjerte elevene, oppleve hvordan teori, tradisjon og moderne drift kan møtes i praksis.

Virkeskjøper Christina A. Holtslag og Hågen Haugrønningen fra Stora Enso tok imot klassen og guidet dem gjennom en pågående drift. Ute i hogstfeltet – mellom stubber, veikanter og lukten av fersk gran – lærte de hva som må til for at en drift skal bli vellykket: fra å tilpasse virkeskjøp til hver enkelt skogeier, driftsplanlegging og ansvar, søknader om veivedlikehold, til hvordan lunnene bør legges for å gjøre jobben enklere for både maskinførere og tømmersjåfører.

– Elevene er opptatt av solid håndverk og tradisjon, og det er gledelig å se. Sønsterud har i flere tiår levert kompetente folk til skognæringa, og det merkes. Ungdommene er genuint nysgjerrige på hvordan faget henger sammen, dette lover godt for fremtiden sier Haugrønningen. Vi i Stora Enso nyter jo også godt av Sønsterud, sier han og ser bort på kollega Christina som er nyansatt, og i tillegg til erfaring fra både SB skog, Glommen Mjøsen og Skogselskapet, også har bachelorgrad i skogbruk ved Universitetet i Innlandet, studiested Evenstad, etter tre år på Solør videregående skole, avdeling Sønsterud.

Lokal forankring gir styrke

Et særtrekk ved Stora Ensos drifter i Solør er vektleggingen av lokal tilhørighet. Noe drifta i Strætåsen er et godt eksempel på, der har både Ivar Vaaler fra Konterud Transport hjulpet til med befaring av vei og tok samtidig en titt på lunnene, Johansen Skogsdrift fra Heradsbygda er leid inn for hogging og utkjøring.

Tømmeret hentes av Stian Vermundsberget, hans familie har levert solide tømmerkjørere til Solør distriktet i generasjoner. Bio Klipp langs veien og inne ved husmannsplassene for Stora Enso sin BIO avdeling gjør Arne Tomas Finnseter fra Infi Service AS i Grue, og for rydding måtte vi ut til Finnskogen for å finne et ledig lag, men det gikk det også, så vi kan si at de som har sentrale roller, er alle i fra Solør.
– Når vi rydder veier eller klargjør hogstfelt, bruker vi lokale krefter, så langt det lar seg gjøre, gjør vi det samme med drift .

Det er viktig å skape en positiv og solid forankring der vi er, og så er det spesielt å drive i egen bygd. Jeg kjenner litt ekstra stolthet og også på forventning og på ansvar som ikke er noe mindre på ei lita drift som her. Alle skal ha ordentlig service og oppfølging – og det gjelder uansett om det er små eller store skogeiere. Selv om Stora Enso er et av verdens største selskaper innen treforedling og kjøper 1,6 millioner kubikkmeter virke i Norge årlig, er vi små lokalt. Nettopp derfor blir det ekstra viktig å samarbeide tett her hjemme, sier Haugrønningen.

Han vet hva han snakker om. Oppvokst i nabolaget har han selv både plantet og ryddet i Åsen som ung. Nå står han her igjen – men i rollen som virkeskjøper på samme bakketopp der han en gang sleit seg opp, først med plantekasser og noen år senere med ryddesag.
– Alt går i sirkel, og det gjelder spesielt i skogbruket. Det er noe helt eget å komme tilbake hit, sier han.

Verdier å ta med seg videre

Gjennom dagen utfordret Haugrønningen elevene til å reflektere over tre spørsmål:

• Hvorfor går vi på jobb?
• Hvordan vil vi fremstå?
• Hvordan vil vi bli husket?

Spørsmålene er enkle, men bærer stor tyngde. De handler om arbeidsglede, profesjonalitet og omdømme – verdier som er like viktige i skogbruket som i andre næringer.
– Når vi står her ute og ser resultatene av samarbeidet, blir det tydelig hvor avhengige vi er av hverandre. Ingen får til en drift alene. Alle er brikker i et større puslespill, og samspillet avgjør om resultatet blir godt, sier han.

Tradisjon, fremtid og skogens kretsløp

Historien sitter også i veiene. Terje Haugrønningen (79), tidligere tømmerkjører for Våler kommune, husker godt hvordan tømmeret ble lagt langs Åsjordvegen for henting i gamle dager.

– Veien bærer historien om generasjoner med skogsarbeid. I dag utbedres den for å tåle moderne drift, men den samme ånda lever videre, forteller Haugrønningen senior.
For elevene ble besøket en påminnelse om hvordan tradisjon og moderne teknologi smelter sammen: Hogstmaskiner med dataskjermer på innsiden og gamle steingjerder som trer fram når kantene ryddes, og kulturlandskap igjen kommer frem.

Stora Ensos rolle – lokalt og globalt

Stora Enso er en viktig aktør i norsk skogbruk. Ikke bare bidrar selskapet til at norske produsenter ikke drukner i massevirke, de er også en motor i den grønne omstillingen.
– Vi leverer trelast og cellulose, men også nedbrytbar emballasje til matvarer, løsninger i massivtre til bygg og innovative biomaterialer. Skogen er framtidas råstoff, og vi ønsker å skape verdier som kommer både miljø, lokalsamfunn og næringsliv til gode, sier Haugrønningen.

En levende ressurs

Med 37 prosent av Norge dekket av skog, har vi et felles ansvar for å forvalte denne rikdommen. Besøket i Strætåsen viste at framtiden er i gode hender – med Skogskolen som nå lever videre igjennom Solør Videregående, dyktige lærere som Daniel og Anne Kamilla og ungdom som vil lære, lokale aktører som stiller opp, og et næringsliv som ser verdien av samarbeid.
– Skogen er ikke bare virke og tall i et regneark. Den er arbeidsplass, kulturarv, klimaressurs og livsgrunnlag. Når vi samarbeider og tar vare på både folk og natur, vinner vi alle, avslutter Haugrønningen, og minner til slutt om at det fremdeles er gode tømmerpriser..

🌲 Kommentar: Besøket i Åsen er et godt eksempel på at skogen fortsatt er en grunnstein i Solør-samfunnet. Sammen bygger vi videre på tradisjonene – og lar dem vokse inn i framtida.🌲