Importører av skogplanter må kontrollere hver importsending
– Importerer du skogplanter, må du kontrollere alle sendinger du mottar. Dette er viktig for å hindre at skadegjørere blir med inn i de norske skogene.
Det forklarer Inger Nordengen, som er seniorinspektør i Mattilsynet. Det er nemlig slik at nye skadegjørere utgjør en trussel mot norsk skogbruk. Derfor har Norge et strengt regelverk som skal redusere risikoen for å få inn uønska skadegjørere med importerte planter.
– Regelverket krever at importør sørger for mottakskontroll av hver enkelt sending når den ankommer kontrollstedet, og før plantene tas i bruk, forteller Nordengen. Regelverket er tilpasset den globaliserte verdenen vi lever i med sendinger av levende materiale på kryss og tvert over hele kloden.
– Etter som klimaet endrer seg, øker risikoen for å få inn nye skadegjørere til Norge og at disse klarer seg her. Selv våre naboland kan ha skadegjørere som vi ikke ønsker i norsk natur, sier seniorinspektøren.
Slik gjør du mottakskontrollen
Så hvordan skal man gå frem som importør, lurer du på. Inspektøren fra Mattilsynet forklarer:
– Før sendingen kommer til kontrollstedet, skal du melde den inn i Mattilsynets skjematjeneste. Så gjør du kontrollen, og den er tre-delt: dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll. Til slutt går du inn i skjematjenesten på nytt, og melder at sendingen med planter og medfølgende dokumenter er ankommet og i orden, forklarer Nordengen.
For ordens skyld, beskriver vi de tre delene av mottakskontrollen litt mer utførlig her:
- Dokumentkontroll – sjekk at det følger med sunnhetssertifikat i original og at dette er utstedt i samsvar med krav i regelverket.
- Identitetskontroll – sjekk at innholdet i sendingen stemmer med det som er angitt på sertifikatet.
- Fysisk kontroll – sjekk plantene for skadegjørere, spesielt skadegjørere som er forbudt å innføre til Norge.
– Hvis du oppdager avvik med sendingen, skal du ikke bekrefte ankomst, men melde ifra Mattilsynet. Det er spesielt viktig å si fra dersom du har mistanke om angrep av skadegjørere eller forbudsplanter, påpeker Nordengen.
Hun og resten av Mattilsynet har import som et av sine innsatsområder i 2024. Målet er at bransjen skal ta ansvar og at importørene skal vite hva de må gjøre for å unngå å ta inn plantesykdommer og planteskadedyr til landet vårt.
Sjekk treemballasjen også!
Planteskadegjørere kan gjemme seg i treemballasjen og følge med inn til Norge. Også her er kravene strenge, og importør har ansvar for å kontrollere at treemballasje er avbarka og korrekt merket. Slik forklarer inspektøren fra Mattilsynet hva som gjelder:
– All treemballasje skal være behandla før den importeres og ha et ISPM 15-merke som dokumenterer dette. Dersom merket mangler, og/eller du mistenker levende insekter i treemballasjen, er det viktig at du kontakter Mattilsynet.
Mange sykdommer
Mattilsynets inspektør forteller at det er mange ulike skadegjørere som kan ramme norske skoger. Både sopp, insekter og fremmede plantearter kan gjøre den norske skogen syk. Hun trekker frem tre eksempler som Mattilsynet ber skogeiere og importører om å være ekstra årvåkne for:
- Rødbandsjuke (Dothistroma septosporum) finnes i Sverige og er påvist flere steder i Norge. Furu som har symptomer på denne skadegjøreren, kan for eksempel ikke eksporteres til EU. Les mer: Mattilsynet (mattilsynet.no)
- Furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) er en stor trussel for skogbruket. Den kan både følge med skogplanter og treemballasje, og går på furu og andre bartrær. Les mer: Mattilsynet (mattilsynet.no)
- Asiatisk løvtrebukk (Anoplophora glapripennis) er en annen fryktet skadegjører. Den hører naturlig hjemme i Asia, men spres med både treemballasje og løvtrær som lønn, bjørk, selje, bøk, hassel, ask, alm og or. Les mer: Plantevernleksikonet (plantevernleksikonet.no)
Mer info: Mattilsynet (mattilsynet.no)